MED RØTTER TILBAKE TIL 1800-TALLET
Om Jægtvoldens historie
Jægtvolden var på 1800-tallet en del av Sundnes gård, og ble kalt Lillegården.
Sundnes gård var eiet av svensken Andreas Mattson fra 1844 til 1847, da gården ble solgt til Herman Løchen. Ved salget tok han unna Lillegården (Jægtvolden) som bosted. Mattson, som var den som satte i gang med brenneridrift på Sundnes, var sykelig og døde allerede i 1852. Enka ble oppattgift med klokker og lærer Chr. Kjeldset, og i 1855 solgte de Lillegården (Jægtvolden) til Herman Løchen for 2000 spesidaler.
I 1898 ble brenneriet skilt ut fra gården og solgt til firmaet Andreas Olsen og Bj. Lysholm.
Dr. Peter Martin Nerdrum ble utnevnt til distriktslege i Inderøy i 1866 og bodde da på Lillegården, som eiendommen da het.
Nerdrum var svært gartnerinteressert og plantet en stor og rik hage med sjeldne tre og busker. Prost Schubler, broren hans som var prest i Inderøy, hadde også stor interesse av hagen på Jægtvolden og sendte jevnt vekster fra den botaniske hagen i Christiania for å se hvor langt nord de nye plantene kunne klare seg. Den store parken med de store trær, som delvis nå er gått ut på grunn av alderdomssvakhet, skriver seg fra den tiden. Nerdrum bodde på Jægtvolden til sin død i 1878.
Det ser ut som om Jægtvolden har vært brukt som legebolig fra 1860-åra og frem til Dr. Henrik Angell ble ansatt som distriktslege i Inderøy i 1909. Han bodde på Jægtvolden til 1913 da han fikk tillatelse til å flytte til Straumen, som lå mer hensiktsmessig til for pasientene.
Jægtvolden hadde da vært i bruk som legebolig i over 50 år for mange forskjellige leger.
Etter at Løchen hadde kjøpt Lillegården i 1855 ble husa flyttet lenger øst, til der de ligger i dag, til den plass som het Jægtvolden og hadde vært plass under Sundnes i lang tid. Fra nå av og i 50-60 år var Jægtvolden bosted for legene i Inderøy fram til 1913, som nevnt foran. I 1914 ble Jægtvolden solgt til ingeniør Ole Olsen, sønn av Andreas Olsen og sjef på brenneriet i et par mannsaldre. Jægtvolden var nå et lite gårdsbruk med fjøs og husdyr og ble drevet som en vanlig smågård.
Bebyggelsen besto av hovedlåna, en herskapelig bygning som i dag er en sentral del av hotellet. I vinkel med denne, på vestre ende, sto en mindre og lavere bygning som nå er borte. Det var denne bygning som ble brukt til bolig for familien Olsen. Fjøsbygningen sto på østre side av gårdsplassen. Hagen var full av fremmedartede store trær og busker ned mot sjøen. Beplantninger som var gjort av legen Nerdrum.
Jægtvolden ble delvis drevet som sommerpensjonat av Ole Olsens døtre i tiden før siste krig, etter krigen av folk som leide stedet til pensjonatdrift.
Namnet Jægtvolden forteller vel sin egen betydning. På 17- og 1800-tallet ble det bygget jekter på mange steder rundt på Inderøya. Det er vel naturlig å tro at stranda nede ved Jægtvolden var en fin plass både å legge opp og bygge jekter på.
Tidlig på 1950-tallet ønsket ing. Ole Olsen, som da begynte å bli en meget gammel mann, å selge stedet. En interessent var en organisasjon for alkoholikere, og stedet skulle brukes som kursted.
Disp. Anton Tronstad mente det var en så uheldig plass å drive et kursted på, med tanke på nærheten til brenneriet, at han kjøpte Jægtvolden med en tomt på ca. 25 da.
Dette var ved årsskiftet 1954/55.
Etter Anton Tronstads død overtok hans seks barn eierskapet gjennom et sameie. Senere ble dette omdannet til et aksjeselskap – Jægtvolden AS – som i dag er et selskap i Ligna-gruppen.
Etter overtakelsen ble bygningene rustet opp en god del og fjøset ble fjernet. Stedet ble leid ut til pensjonatdrift, men ble kun drevet ca. 2 mnd. hver sommer.
Dette foregikk frem til år 1975.
I 1974/75 ble hele anlegget renovert og modernisert, deretter leid ut til herrene Rekve og Olsen. Dette gikk ikke så bra, så fra årsskiftet 1980/81 overtok Kjersti Slapgaard og sønnen Olav Slapgaard drifta av stedet.
I 1988/89 ble anlegget totalrenovert og utvidet. Det ble bygd to nye fløyer innholdende resepsjon med vestibyle, 40 nye gjesterom, møterom samt heis. I den gamle bygningen ble det ny spisesal, oppholdsrom og nytt kjøkken. I 2. etasje plenumssal og møterom. Totale kostnader ca. 20 millioner.
Noe senere ble det også påbygd en ny fløy i vestre ende av anlegget inneholdende møterom/oppholdsrom og i mai 1989 overtok Olav Slapgaard driften av hotellet.
I 2008 ble en ny fløy med 21 gjesterom ferdigstilt slik at hotellet nå har 61 gjesterom. Alle dobbeltrom.
I 2011 ble nytt bygg på ca. 400 m2 ferdigstilt, inneholdende nytt moderne kjøkken samt en 2. etasje med rom til forskjellig bruk.
(Det som foran er skrevet om Jægtvoldens historie frem til ca. 1975 er samlet og skrevet av Per Odd Tronstad med bl.a. Inderøyboka og Den allmenne delen av Gardshistoria som kilde.)
Juli 2023 overtok HEIMR Collection driften av hotellet og våren 2024 gikk hotellet gjennom en omfattende renovering.